Vedtekter for kirkegårdene i Gran

• 

Detaljer

Sist oppdatert mandag 05. november 2012 17:14

Treff: 2275

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegarder, kremasjon
og gravferd (gravferdsloven) § 21.

Vedtatt av Gran kirkelige fellesråd 6. oktober 1998.
Godkjent av Hamar bispedømmeråd 20. oktober 1998.

Revisjon i Gran kirkelige fellesråd 22. mai 2001.
Godkjent av Hamar bispedømmeråd 21. juni 2001.

§ 1 KIRKEGÅRDSTILHØRIGHET

Avdøde personer innen kommunen skal som hovedregel begraves på den kirkegården de sokner til, eller som de selv ønsket å ligge gravlagt på. Dette gjelder også dem som på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i annen kommune mot slutten av sitt liv.
Ved plassmangel kan det anvises gravsted på annen kirkegård.
På Gran kirkegård kan bare de som sokner dit, feste nytt gravsted.
    

§ 2 FREDNINGSTID OG FESTETID

Fredningstid for urnegraver er 20 år.
Fredningstid for kister er 20 år.  Unntak fra dette: På Nes kirkegård (felt G-H-I-J) og Sørum kirkegård (felt A - B) er fredningstiden 40 år.
Festetida er 20 år for nytt gravsted.

§ 3 FESTE AV GRAV

Når grav tas i bruk, er det anledning til å feste en grav ved siden av. Gran kirkelige fellesråd kan etter søknad innvilge en ekstra grav i tillegg, når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da ett gravsted.
Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra fellesrådet.
I god tid før festetiden er ute, skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen seks måneder etter forfall, går gravstedet tilbake til vanlig kirkegårdsgrunn.
Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan Gran kirkelige fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
Fester plikter å melde adresseforandring.

§ 4 GRAV OG GRAVMINNE

Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging.
Montering av gravminne skal skje etter avtale med kirkevergen.
På nytt festet gravsted skal gravminne plasseres i bakkant av den nye graven som er tatt i bruk, og skal forbli der også etter neste gravlegging. Et gravminne skal ikke senere sentreres på gravstedet.

§ 5 PLANTEFELT

Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Dette kan være 60 cm bredt eller bredt som gravminnet. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet.
Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander så som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Det er ikke anledning til å ramme inn graven eller deler av den med hekk eller døde materialer. Derimot er det anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinskant som flukter med terrenget omkring.
Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet.

§ 6 PLANTEMATERIALE

Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav, og som ender som avfall, skal i sin helhet være kompostérbart.

§ 7 STELL AV GRAV

Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles, skal tilsåes av den ansvarlige eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen.
Kirkevergen kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling.

§ 8 GRAVLEGAT

Ved innbetaling av et bestemt beløp som skal være tilstrekkelig midler i minst 5 år fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, overtar kirkevergen ansvar for planting og stell av graven.
Kirkevergen forvalter og bestyrer gravlegatet. Innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.
Gravlegat kan ikke opprettes med lenger varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatstyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet, slik at det varer tida ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, anvender Gran kirkelige fellesråd midlene til forskjønnelse av kirkegården.
Gravlegatene forvaltes felles, men legatstyreren fører eget regnskap for hvert legat, og disse revideres årlig. Av legatmidlene er det anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

§ 9 BÅREROM

Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse.
Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden.

§ 10 NÆRINGSVIRKSOMHET

Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården, skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tas tilbake dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner samt planting og stell på graver.